Blogganmeldelsene vil bli samlet i en boks til høyre på min bloggs forside.

I det vår eminente blogganmelder janjan er satt ut av drift grunnet teknikere som ikke kan få hans blogg til å funke, har jeg som hans takknemlige alter ego, tatt på meg den usikre oppgaven å fortsette hans kall som Blogganmelder. En oppgave jeg ser fram mot med bange anelser, – men hva er et liv uten utfordringer?

Håper også på å kunne stimulere til større aktivitet fra nye og gamle bloggere, så de skal ha en mulighet til å bli ofret på berømmelsens alter.

Jeg vil starte med å overføre noen av de anmeldelsene som både anmelder og “offeret” var fornøyde med, og begynner med (Jeg får dessverre ikke tatt med innkomne kommentarer, så vennligst kommenter på nytt!):

Filosofiske avgasser frå et ullent bustehue

Nunzio

 

VGB`s skøyer, livsnyter, filosof og medmenneske.

Alle superlativer er brukt opp hva denne blogg angår. Å gjenta disse vil føre til at jeg vil føle meg som en sprukken bakelittskive med benevnelse LP, noe jeg ikke akter å avfinne meg med.

De som virkelig har fulgt med denne bloggen, har ikke unngått å merke seg at der også finnes en undertone av melankoli, alvor og følelsesmessig kaos.

En kunstner – et ekte unikum – er karakterisert av sensitivitet, impulsivitet, turbulent følelsesliv, kreativitet, uforutsigbar temperament  osv. En ekte kunstner er ikke et overflatemenneske som kun viser hud, men også velvillig viser sitt indre.

Jeg vil påstå at Nunzio innehar alle disse karaktertrekk.

Bloggen oser av humor og sinnsyke, fantasifulle påfunn, men viser oss også et menneske med flytende blodlegemer som til en hver tid får næring av et stort, åpent hjerte.

En kunstners hjelpemiddel er inspirasjon. Når ikke dette middel er til stede, ikke tilgjengelig fordi noe annet blokkerer dets inntreden, brytes han ned av stressfull energi som ikke finner utløp. Som en dampkjele uten sikkerhetsventil, stresser han rundt seg selv, i sirkler som stadig blir mindre, og er en fare for seg selv og sin omgivelse.

Bloggen har gitt oss muligheten til å erfare det sammen med han. En erfaring vi føler oss takknemlig for å ha fått lov til å oppleve. En erfaring vi så gjerne pakket ned i vår egen ryggsekk.

Bloggen inneholder illustrasjoner som lett kan sammenliknes med andre – de store – velkjente norske kunstnere. Uten tvil må jeg innrømme at Nunzio`s tegninger setter meg tilbake til min barndom full av troll og annen styggedom, og at hans strek minner meg til en hver tid om f.eks. Kjell Aukrust, Erik Werenskiold, Theodor Kittilsen og kanskje også Otto Sinding.

Jo, VGB og vi, dens familiemedlemmer, føler oss beæret av å ha denne blogg som en mandel i risengryngrøten.

To måneder til, så har bloggen funnet seg til rette i vår midte i tre langsomme år, noe som gjør at vi kan føye enda et positivt karaktrekk til Nunzio: En tålmodighet som er lengre enn hva som forventes kunne.

At bloggen er et sted man tyr til når man vil gjemme seg bort fra dagens tredemølle, bekrefter disse tall:

247 innlegg, 32.782 kommentarer! (Opprinnelig anmeldelse ble skrevet 120109)

Rangering: *********.

 

 

  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende