En datters berettelse 3.

av :mrgreen: in lørdag, mai 16th 2009 Lagret under: ola Stikkord:datterens berettelse, ola

Berettelsen starter her!

Du er blitt 10 år, midt i mellom en liten pikes drøm og en liten pikes oppvoksning. Du tror ikke lenger på julenissen og eventyrprinser. Dog liker du fortsatt å sitte stille på hennes fang, høre henne fortelle deg om hvor vakker du er, og at du for alltid vil være hennes prinsesse; selv om du så inderlig godt vet at det er en urealistisk drøm. Men hennes ord gjør at du ønsker å tro henne, og for hennes del, gjør du det. For alltid vil du være hennes lille prinsesse. Og dere begge deler et smil.

Du blir 12, og dine hofter begynner å få en rundere form. Det skjer ting med kroppen din du ikke helt forstår eller kan forklare. Når du våkner om morgenen, er det blod over alt. Blod på lakenet, blod i din truse og blod som renner langsetter dine lår når du beveger deg mot badet. Du gråter og hulker i fortvilelse og bedyrer henne at du ikke ville dette skulle hende. Hennes slitne ansikt kommer deg smilende i møte, og forklarer deg at alt er en naturlig hendelse. Noe som skjer enhver ung pike på vei til å bli voksen. Og hun introduserer deg for nye begrep som inkluderer bind og tamponger. Hun avviser med et hoderysten ditt tilbud om å hjelpe med å vaske alt bort. Fortsatt litt småskjelven ser du på at hun bytter sengetøyet og bringer deg nye plagg du kan ta på deg. Hennes smil er så overbevisende at det smitter. Med ett smiler dere begge.

Du er nå blitt 16 og føler opprør. Du finner så mye som forvirrer deg, det er så mange regler du gjerne vil bryte. Du tviler på alt og alle. Til og med hun har du begynt å tvile på. Med ett er der for mange forbud. Nei, du kan ikke gjøre det! Nei, det får du ikke lov til! Nei, det kan jeg ikke tillate deg å gjøre! Du makter ikke å finne logikk i noe av dette, og du føler deg som fanget i et bur. Du tillater deg å skjære tenner og å knytte din neve, mens du skriker ut “Jeg hater deg!” “Skulle ønske du ikke var min mor!” Hun smiler mot deg, og viser deg at hun forstår deg. Hun besvarer ikke dine harske ord, men sier kun det eneste rette: “Jeg elsker deg, mitt barn!” Selv gråter du i ren frustrasjon.