Filippinere er vanligvis ganske så sedate når det gjelder andres lidelser. Det er sjeldent de engasjerer seg følelsesmessignår det gjelde andre enn sine egne.
Men denne historien har rørt mange, også noen av de fremst avisskribenter vi har her i landet:
To av spaltistene i “Sun Star” har grepet fatt i historien til Mariannet Amper, en 11-årig jentunge som tok sitt eget liv ved å henge seg selv med hjelp av et nylonrep. Hun etterlot et avskjedsbrev og en dagbok, som fortalte om et barn som kjempet og kjempet mot fattigdommens byrde.
Som fortalte om hennes håp om en gang å bli ferdig med sin skolegang, slik at hun kunne bistå sine foreldre i sine forsøk på å løfte seg selv opp fra armodens morass. Men også om hennes fortvilelse å ikke ha råd til å komme seg på skolen, i mangel på disse få pesoene det kostet å komme seg fram og tilbake til skolen.
Hennes store drøm om en gang å ha en skoleransel, og om hennes drøm om en gang å ha råd til å kjøpe seg en sykkel, slik at hun skulle slippe å spørre sine foreldre om disse pesoene til skolebussen. At læreren skulle slutte å spørre om penger til forskjellige skoleprosjekter, slik at hun slapp å stille sine foeldre i folegenhet, fordi de ingen penger hadde. I det hele tatt alle de små tingene som kostet bare noen få ører, men som gjorde hennes liv om til et mareritt ….
Hun ga opp da læreren spurte om P 100.- (NOK 13.-) for et nytt prosjekt. I stedet for å spørre mor eller far, fant hun seg et nylonrep, og en stille plass bak huset ….
En dagbok sammensatt av løse skriveark, var hennes ettermæle …
Cebu City Time
14 kommentarer In " Fattigdommens pris…. "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
november 11th 2007 at 06:27
Stakkars jenta
det er ikke sant at penger ikke betyr noe…av og til gjør det det…og det er mest når man ikke har de.. :S
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 11th 2007 at 06:48
Vi ser her nede så ofte, hvor mye en eneste krone kan utgjøre, noen ganger et helt liv …
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 11th 2007 at 09:58
Og vi kom klager på at vi ikke har råd til ditt og datt og dutt… Dette var en vekker av de store.
Utrolig trist hisorie.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 11th 2007 at 10:48
Hennes historie har vakt opprør, – og media folanger nå at noe skal bli gjort for å løfte de fattige opp av deres høpløse situasjon.
Minner meg litt om H.C. Andersens Pigen med tennstikkerne! Og hva hans historie avstedkom …
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 11th 2007 at 15:45
Du mener at 13 kroner kunne ha reddet et liv? Forferdelig å tenke på!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 11th 2007 at 15:53
Du er med på å sette ting i perspektiv. Ungene våre vet til slutt ikke å sette pris på det de får, for de får bare så alt for mye.
Hjerteskjærende historie du forteller her.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 11th 2007 at 16:04
Jeg håper da inderlig at jeg kan bidra med at folk kan lære å sette pris på de godene de har fått med seg som vuggegave hjemme i Norge.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 11th 2007 at 16:11
Det er deprimerende å lese slikt! For det betyr jo egentlig at fattigdommen er temmelig “altomgripende” når det ikke fantes et menneske som så hva som hendte og kunne stoppe slik utvikling?
Vanligvis er det jo slik i Østen at familien betyr mest av alt. Det betyr jo ikke at man behøver å gi blanke i hverandre så lenge det ikke er familie…?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 11th 2007 at 16:34
Fattigdommen på Filippinene er altomgripende, ja …
Tenk hvor modig denne jenta var: 11 år gammel og tok likevel ansvar for sitt og familiens liv.
Jeg er sikker på at hun visste at det ville bli lettere for familien (økonomisk) når hun ble borte …
Et fantastisk offer!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 12th 2007 at 05:00
Kanskje, kanskje ikke. Det hadde reddet henne for denne gang, men hva med neste gang hun ble stilt ovenfor samme problem …?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 12th 2007 at 09:34
# 5 B
Ja, dessverre er barns lojalitet av og til for mye. Foreldre kan ikke gjøre noe galt.
VI ser det jo i barnemishandlingssaker hvor barn absolutt ikke har det bra med sine familier, men forsøk ikke å fjerne dem fra sin familie. Da gråter de salte tårer (til tross for daglig mishandling)
Og sprekker et ekteskap/parforhold så føler barnet uansett at dett er deres feil! Det er tilsynelatende deres tilstedeværele i familien som skaper splid og krangel. Og de er villinge til å ofre seg for familien…
Det kan vel ha noe å gjøre med at barns psyke ikke er fullt utviklet på dette stadium og at de derfor lett tar helt gale reaksjonsmønstere i bruk?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 12th 2007 at 10:11
Du har så rett, så rett!
Det blir som da vi var små og ville så gjerne bli syke, for på den måten å ta hevn ovenfor våre foreldre?
Men gjerne ga en nesestyver til den som torde å si noe stygt om far, ja!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 19th 2009 at 12:56
Hei.
Det er en rørende historie du forteller. Flytter til Filippinene nå i november, jeg skal bo der med min norske samboe. Han er sjømann så vi lever godt på lønna hans. Selv er jeg utdannet barnevernspedagog og har så lyst til å bidra med noe mens jeg bor der. Har tengt litt på skolematordning, transport til skole ol, men aner ikke hvordan jeg skal gå fram. Vi skal bosette os i Leynes,Talisay,Batangas. Gi meg gjerne tilbakemeldinger hvis du har noen ideer eller tips om hva som kan gjøres, hvordan man kan gå fram og ikke minst hvordan man kan få tak i sponsorer.
Har også kontaktet Mamas children, men de tok ikke i mot frivillige før de hadde opparbeidet en norsk stab, fikk beskjed om å kontakte dem i Januar 2010, men er redd det kan ta lengre tid.
Noen detaljer står uklart for meg. Jeg sender deg derfor en e-mail. I mellom tiden, forsøk å kontakt denne hjelpeorganisasjonen: http://en.wikipilipinas.org/index.php?title=Gawad_Kalinga
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 26th 2010 at 19:19
Politiet avdekket at jenta var seksuelt misbrukt, høyst sannsynlig av faren, og at hun slett ikke tok livet av seg – sannsynligvis ble hun myrdet for å skjule farens forbrytelser.
Det gjør jo jentas grymme skjebne bare enda verre, men det er ytterst tvilsomt at hun begikk selvmord “av fattigdom”. Mange sider i denne dagboken var revet ut – antakeligvis der hun hadde skrevet hva faren hadde gjort.
Tragisk historie likevel, selvsagt.
Takk for oppdatering, Roar!
Man kan lese mer om det her: http://newsinfo.inquirer.net/breakingnews/regions/view/20071116-101372/Cops_grill_pa%2C_2_elder_brothers_of_Mariannet_Amper
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende